fredag 28. september 2007

Digitale mapper - bli sett - og ikke minst; SE DE ANDRE !

I skolehverdagen forholder vi oss til begrepet "tilpasset opplæring". Vi skal, i følge planverket, "se" enkelteleven og definere hans behov. I tillegg til at elevene skal bli sett, er det vel så viktig at de tilegner seg emosjonelle ferdigheter i å se andre (også oss lærere).

I denne forbindelse kom jeg over en artikkel som refererer til dette. Filosofen Hans Skjervheim argumenterer for at "et likeverdig møte mellom to mennesker er avhengig av at man møtes i noe tredje. Dette tredje etableres ved at man deltar i den andres problem og tar den andres synspunkter på alvor".

Selv om denne artikkelen (forskningen) gjelder barn i barnehager, mener jeg den har relevans i skolen også. Bare se selv; http://www.forskning.no/Artikler/2007/august/1186480498.86

Dette "tredje" kan etter min mening i høyeste grad gjøres gjeldende gjennom arbeider i digitale mapper. Etter hvert som jeg lærer mere om bruk av digitalemapper, ser jeg hvor mange fordeler og muligheter for ny læring (på mange plan) denne arbeidsformen kan gi elevene og lærerne.

3 kommentarer:

Oddmar sa...

Dette er synspunkter jeg deler. Kanskje er riktig å begynne tidlig med å dele kunnskap med hverandre og samtidig få et bevisst forhold til sine egne produkter i mappene...

Grete sa...

Man skal tidlig krøkes om god krok skal bli..... Ser på egne barn at de nok hadde håndtert skolens responsarbeid på en bedre måte hvis de hadde fått mulighet til å starte med dette på et tidlig årstrinn/i barnehagen.:o)

Thomas sa...

Dette har jeg skrevet i hovedoppgaven min:
"Hans Skjervheim har i essayet "Deltakar og tilskodar" en analyse av hvordan en samtale kan være. Når den andre sier noe, kan jeg interessere meg for det han sier, engasjere meg i hans problem. Den andre varianten er at jeg ikke lar meg engasjere av hva den andre sier, ikke bryr meg om saksforholdet. Jeg konstaterer bare det faktum at han sier det han sier (og tenker kanskje mitt). Først har vi en situasjon der jeg og den andre er sammen om noe tredje, vi har et felles anliggende i saken, jeg og den andre er medsubjekter. I det andre tilfellet er den andre og det han gjør bare et faktum i min verden. Her er jeg tilskuer, i det første tilfellet deltar jeg.
I dagliglivet er det sjelden snakk om det ene eller det andre, men begge deler samtidig – altså en tvetydig mellommenneskelig situasjon. Når vi tenderer i retning av å oppfatte den andre som et foreliggende faktum, et kasus, objektiverer vi ham, gjør ham til en ting i vår verden. Da går vi til angrep på hans frihet. Å ta den andre alvorlig, er det samme som å være villig til å ta hans meninger og handlinger opp til ettertanke, eventuelt diskusjon."

Jeg tror du har rett: Med god bruk av digitale mapper kan vi finne frem til "ting" som angår og engasjerer elev og lærer like sterkt, noe de kan utvikle sammen. Slike møter kan være pedagogisk dynamitt.