I skrivende stund er det ikke mang minuttene til fristen for "bloggkravene" går ut. De aller fleste av oss er vel i havn. Jeg håper at vi nå ikke ser oss ferdige med disse bloggene, men fortsetter videre. De siste dagene har vært de mest interessante. Produksjonen av nye innlegg har vært høy, og kommentarene har florert i større grad (vi kom litt tregt i gang).
Det er masse interessant å lese i dere andres blogger. Dette har jo blitt en kjempefin kunnskapsbase! Jeg har selv nesten hatt nok med å produsere mine egne innlegg, og gleder meg nå til å sette meg ned i ro og mak for å lese mere nøye gjennom alle andres innlegg. Jeg ble litt "frelst" av dette, og kommer absolutt til å bruke bloggen som verktøy i skolen.
Min oppfordring; VI FORTSETTER BLOGGINGEN !!
søndag 30. september 2007
"Jæft" program som kan brukes av den enkelte eller av flere sammen
Jeg har selv tatt i bruk programmet MS OneNote 2007 i mitt studiearbeid. Kanskje har du dette programmet i din Office-pakke. Jeg vil si at programmet er en kombinasjon av notatbok, arkiv og kalender/planlegger. Jeg organiserer selv stoffet i den strukturen som passer meg. Dette har vært både nyttig og morsomt, og jeg har hele min portefølje samlet i ett system. Programmet kan også brukes av flere (dette har jeg testet, fungerer godt), eksempelvis i forbindelse med gruppearbeid/prosjektarbeid. Programmet er ganske unikt på sitt område (etter det jeg kan se), og er godt egnet til skolebruk. Men; det er kanskje for dyrt....
Vil du vite mere om OneNote, spør meg, eller se her;
http://office.microsoft.com/nb-no/onenote/FX100487701044.aspx
Vil du vite mere om OneNote, spør meg, eller se her;
http://office.microsoft.com/nb-no/onenote/FX100487701044.aspx
Windows koster penger - Linux tar tid (og kan også koste)
Mange er opptatte av å sammenligne operativsystemene Windows og Linux. Noen hevder at Linux absolutt er å foretrekke, ikke minst fordi det her finnes mye som ikke koster ei krone. Jeg aner også snev av denne oppfatningen i vår lille bloggerverden ;o). Dette interesserer meg og jeg har derfor "gravd" litt i emnet. Jeg tror jeg har forstått noe, og aner mine egne standpunkter. Disse er noe løselig etablert, men jeg våger meg ut i diskusjonen;
Windows koster ganske mye, men man får en ferdig pakke. I Linux-verdenen finnes et utall forskjellige operativsystemer. Du må selv finne det systemer som best dekker dine brukerbehov. Du har likevel ingen garantier for hvordan dette systemet fungerer i forhold til omgivelsene (pc, programvare). Risikoen for å bli plaget er relativt stor. Det er heller ikke slik at alle Linux operativsystemer er gratis, de "rikeste" versjonene må du betale for.
En fordel med Linux er at det er et mere stabilt system enn Windows. Dette gavner ikke den gjengse bruker så lenge brukervennligheten er relativt dårlig. Linux blir, slik situasjonen er i dag, gjerne for avansert for menigmann. I de fleste virksomheter (og i hjemmene) blir valg av operativsystem en ganske uvesentlig del i forhold til virksomhetens primæroppgaver. Hvem har da ressurser til å bruke tid på å plages, når det allerede finnes gode løsninger på markedet? Tid er også penger!
Forsknings- og utdanningsdepartementet (FUD) har oppfordret skolene til å velge billigere operativsystemer enn Windows - Linux blir da alternativet. På den ungdomsskolen mine barn har gått, valgte de for noen år siden å følge denne oppfordringen. Pr. i dag er de fornøyde med Linux, men veien hit har vært lang og krunglete. Skolen har konkludert med at det hadde vært like billig å kjøpe Windows. De ville da ha unngått mange irritasjoner, frustrasjoner, problemer og unødig tidsbruk - og de vet ikke hva framtiden bringer. Ressurskrevende greier! Skulle dette fungert måtte FUD ta et ansvar i forhold til valg/utvikling av EN gyldig standard, slik at enkeltskolene hadde sluppet unna prøving og feiling.
Min foreløpige konklusjon er at Linux pr. i dag er for spesielt interesserte som har kjempegod tid. I de fleste kretser der tid er lik penger, taper Linux.
Jeg føler meg på litt gyngende grunn, men med håp om en stimulerende diskusjon, hevder jeg at; Når "dugnadsbevegelsen" Linux har utviklet like brukervennlige løsninger som Windows, så koster dette penger. "In the real life" blir det derfor noe naivt å hevde at Linux er gratis... ;o))
Windows koster ganske mye, men man får en ferdig pakke. I Linux-verdenen finnes et utall forskjellige operativsystemer. Du må selv finne det systemer som best dekker dine brukerbehov. Du har likevel ingen garantier for hvordan dette systemet fungerer i forhold til omgivelsene (pc, programvare). Risikoen for å bli plaget er relativt stor. Det er heller ikke slik at alle Linux operativsystemer er gratis, de "rikeste" versjonene må du betale for.
En fordel med Linux er at det er et mere stabilt system enn Windows. Dette gavner ikke den gjengse bruker så lenge brukervennligheten er relativt dårlig. Linux blir, slik situasjonen er i dag, gjerne for avansert for menigmann. I de fleste virksomheter (og i hjemmene) blir valg av operativsystem en ganske uvesentlig del i forhold til virksomhetens primæroppgaver. Hvem har da ressurser til å bruke tid på å plages, når det allerede finnes gode løsninger på markedet? Tid er også penger!
Forsknings- og utdanningsdepartementet (FUD) har oppfordret skolene til å velge billigere operativsystemer enn Windows - Linux blir da alternativet. På den ungdomsskolen mine barn har gått, valgte de for noen år siden å følge denne oppfordringen. Pr. i dag er de fornøyde med Linux, men veien hit har vært lang og krunglete. Skolen har konkludert med at det hadde vært like billig å kjøpe Windows. De ville da ha unngått mange irritasjoner, frustrasjoner, problemer og unødig tidsbruk - og de vet ikke hva framtiden bringer. Ressurskrevende greier! Skulle dette fungert måtte FUD ta et ansvar i forhold til valg/utvikling av EN gyldig standard, slik at enkeltskolene hadde sluppet unna prøving og feiling.
Min foreløpige konklusjon er at Linux pr. i dag er for spesielt interesserte som har kjempegod tid. I de fleste kretser der tid er lik penger, taper Linux.
Jeg føler meg på litt gyngende grunn, men med håp om en stimulerende diskusjon, hevder jeg at; Når "dugnadsbevegelsen" Linux har utviklet like brukervennlige løsninger som Windows, så koster dette penger. "In the real life" blir det derfor noe naivt å hevde at Linux er gratis... ;o))
Ansvarlig for innkjøp - JEG !???!
Noen av oss kan i framtiden få stillinger i skoleverket som innebærer ansvar for vurdering og innkjøp av datautstyr. I så måte kjenner jeg at jeg blir litt "svett". Med det tekniske språket som verserer og alle mulighetene (også for å gjøre feilvurderinger), ser jeg det som krevende å skaffe seg en god oversikt. Utgangspunktet for innkjøp av datautstyr må være et nøye definert behov. I neste omgang skal man bevege seg ut i dette store og "skumle" datamarkedet og vurdere innkjøp. I disse to fasene må man også ta hensyn til skolens økonomi. Jeg kjenner redselen for å trå feil kommer krypende, og ser ikke helt at jeg har tilstrekkelig kompetanse på området.
Men det finnes råd; Utdannings- og forskningsdepartementet har utgitt en innkjøpsguide som kan være til stor nytte for skolen. Kanskje spesielt der de enkelte beslutningstakerene innehar variabel grad av kompetanse på området.
Se selv;
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/bro/2005/0001/ddd/pdfv/266699-innkjopsguiden.pdf
I tillegg er det utgitt en egen ordliste til innkjøpsguiden. Perfekt for oss som ikke alltid føler at vi behersker språket;
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/Ryddemappe/kd/norsk/tema/utdanning/ikt/IKT_Ordliste-til-innkjopsguiden.html?id=416730
Men det finnes råd; Utdannings- og forskningsdepartementet har utgitt en innkjøpsguide som kan være til stor nytte for skolen. Kanskje spesielt der de enkelte beslutningstakerene innehar variabel grad av kompetanse på området.
Se selv;
http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/bro/2005/0001/ddd/pdfv/266699-innkjopsguiden.pdf
I tillegg er det utgitt en egen ordliste til innkjøpsguiden. Perfekt for oss som ikke alltid føler at vi behersker språket;
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/Ryddemappe/kd/norsk/tema/utdanning/ikt/IKT_Ordliste-til-innkjopsguiden.html?id=416730
fredag 28. september 2007
Er vi tyver ??
Jeg (og også dere andre) driver å "stjeler" bilder som vi legger inn i bloggene våre. Vi oppgir ingenting om rettighetshavere.....
Huff, huff, hvilken moral er dette?
Da vi laget vår digitale avis, ble det fremhevet at rettighetshaver skulle oppgis i en bildetekst. Hvordan er det egentlig i dette mediet? Hva sier du, Thomas? Jeg spør fordi jeg, i min uerfarenhet, nødig vil påføre mine fremtidige elever en slik eventuell umoral.
Ups, nå har jeg gjort det igjen...... ;o))
Huff, huff, hvilken moral er dette?
Da vi laget vår digitale avis, ble det fremhevet at rettighetshaver skulle oppgis i en bildetekst. Hvordan er det egentlig i dette mediet? Hva sier du, Thomas? Jeg spør fordi jeg, i min uerfarenhet, nødig vil påføre mine fremtidige elever en slik eventuell umoral.
Ups, nå har jeg gjort det igjen...... ;o))
Digitale mapper - bli sett - og ikke minst; SE DE ANDRE !
I skolehverdagen forholder vi oss til begrepet "tilpasset opplæring". Vi skal, i følge planverket, "se" enkelteleven og definere hans behov. I tillegg til at elevene skal bli sett, er det vel så viktig at de tilegner seg emosjonelle ferdigheter i å se andre (også oss lærere).
I denne forbindelse kom jeg over en artikkel som refererer til dette. Filosofen Hans Skjervheim argumenterer for at "et likeverdig møte mellom to mennesker er avhengig av at man møtes i noe tredje. Dette tredje etableres ved at man deltar i den andres problem og tar den andres synspunkter på alvor".
Selv om denne artikkelen (forskningen) gjelder barn i barnehager, mener jeg den har relevans i skolen også. Bare se selv; http://www.forskning.no/Artikler/2007/august/1186480498.86
Dette "tredje" kan etter min mening i høyeste grad gjøres gjeldende gjennom arbeider i digitale mapper. Etter hvert som jeg lærer mere om bruk av digitalemapper, ser jeg hvor mange fordeler og muligheter for ny læring (på mange plan) denne arbeidsformen kan gi elevene og lærerne.
I denne forbindelse kom jeg over en artikkel som refererer til dette. Filosofen Hans Skjervheim argumenterer for at "et likeverdig møte mellom to mennesker er avhengig av at man møtes i noe tredje. Dette tredje etableres ved at man deltar i den andres problem og tar den andres synspunkter på alvor".
Selv om denne artikkelen (forskningen) gjelder barn i barnehager, mener jeg den har relevans i skolen også. Bare se selv; http://www.forskning.no/Artikler/2007/august/1186480498.86
Dette "tredje" kan etter min mening i høyeste grad gjøres gjeldende gjennom arbeider i digitale mapper. Etter hvert som jeg lærer mere om bruk av digitalemapper, ser jeg hvor mange fordeler og muligheter for ny læring (på mange plan) denne arbeidsformen kan gi elevene og lærerne.
torsdag 27. september 2007
Moral eller forbud ?
I morges leste jeg på TV2s tekst-tv at kunnskapsminister Øystein Djupedal oppfordrer skolene til å sperre for mulighetene til gambling på nett. 12 000 barn sliter med spilleavhengighet. Flere og flere av disse spiller på skolen. Han sier videre at skolen skal være en arena for læring, ikke spilling.
På samling har vi berørt dette emnet. Vi var vel høvelig enige om at ideelt sett skal vi bidra til at elevene får et sunt og fornuftig forhold til bruken av Internett. I stedet for å stenge ute "farene" fysisk, bør vi arbeide for å heve elevenes nettmoral. Dette er flott forebyggende arbeid.
Men, hvis nå allerede har spilleavhengige elever ... Hva da? Er det riktig overfor disse at gamblingsmulighetene også skal være tilgjengelig i skoletiden? Nei, mener jeg.
Jeg syntes at dette er vanskelig!
hvordan balanserer man dette i praksis?
Lar det seg gjøre?
Hva mener dere andre?
På samling har vi berørt dette emnet. Vi var vel høvelig enige om at ideelt sett skal vi bidra til at elevene får et sunt og fornuftig forhold til bruken av Internett. I stedet for å stenge ute "farene" fysisk, bør vi arbeide for å heve elevenes nettmoral. Dette er flott forebyggende arbeid.
Men, hvis nå allerede har spilleavhengige elever ... Hva da? Er det riktig overfor disse at gamblingsmulighetene også skal være tilgjengelig i skoletiden? Nei, mener jeg.
Jeg syntes at dette er vanskelig!
hvordan balanserer man dette i praksis?
Lar det seg gjøre?
Hva mener dere andre?
onsdag 26. september 2007
Når utstyret ikke virker som forventet....
I skrivende stund sitter vi på en datalab og venter på Oracle-tjenesten....
Vi skulle hatt matematikk med opplæring i programmet "Geogebra", men på grunn av endringene som er gjort her på høgskolen i sommer, er ikke dette programmet tilgjengelig for oss lengre...
Dvs. vi har ikke riktig Java-plattform for å kjøre programmet.
Frustrerende!
Et godt eksempel på at det er viktig å sjekke utstyret og programvaren før undervisningsøkta med elevene starter!
Vi skulle hatt matematikk med opplæring i programmet "Geogebra", men på grunn av endringene som er gjort her på høgskolen i sommer, er ikke dette programmet tilgjengelig for oss lengre...
Dvs. vi har ikke riktig Java-plattform for å kjøre programmet.
Frustrerende!
Et godt eksempel på at det er viktig å sjekke utstyret og programvaren før undervisningsøkta med elevene starter!
torsdag 6. september 2007
Hjemme hos oss er jeg "idioten"
Jeg fikk relativt tidlig kontakt med IKT-verdenen. Allerede i 1984 valgte jeg "Data- og informasjonsbehandling" på 3.året i videregående skole. Siden har jeg arbeidet med utvikling av datasystemer, tekniske kravspesifikkasjoner, brukerveiledninger, hjemmesider og opplæring i systemer og en del officeprogrammer.
Hjemme hos oss har IT-teknologien et solid fundament. Min kjære er en lidenskapelig datalesker og bruker blandt annet tiden på web- og programutvikling. Han påser at alt utstyr til enhver tid fungerer og er i tipp topp stand. Vi deler interessen, min kjære og jeg. Ingenting er vel som å sitte side om side med hver vår PC på fanget, mens vi deler ei vinflaske og smått og stort innenfor dataverdenen. Som oftest deler han med meg. Riktig kjekt! Til tider er vi mange på nett; 2 voksne og opptil 6 ungdommer. Samtlige har minst en PC hver. Vi har printere, scannere, egen PC for bilspill, harddisker for "fellesstoff" og nyeste programvare.
Hjemme hos oss har IT-teknologien et solid fundament. Min kjære er en lidenskapelig datalesker og bruker blandt annet tiden på web- og programutvikling. Han påser at alt utstyr til enhver tid fungerer og er i tipp topp stand. Vi deler interessen, min kjære og jeg. Ingenting er vel som å sitte side om side med hver vår PC på fanget, mens vi deler ei vinflaske og smått og stort innenfor dataverdenen. Som oftest deler han med meg. Riktig kjekt! Til tider er vi mange på nett; 2 voksne og opptil 6 ungdommer. Samtlige har minst en PC hver. Vi har printere, scannere, egen PC for bilspill, harddisker for "fellesstoff" og nyeste programvare.
Jeg opplever likevel at jeg lever i en helt annen dataverden enn ungdommene i huset. Selv mener jeg jo at jeg har en ganske bred kompetanse innenfor IKT, men den har liten gyldighet i forhold til det ungdommene våre driver med. En sjelden gang kan en av dem be om hjelp til utforminger i word, excel eller powerpoint. Da til skolebruk. Jeg har lagt merke til at kunnskapen om disse nytteprogrammene ikke er så interessant. Den "fester" seg liksom ikke. Dette er bare et nødvendig onde for å få unna skolearbeidet. Jeg har tilbudt dem "kursing", men møter ikke den helt store entusiasmen og hurraropene.
I forhold til IKT er jeg uredd og nysgjerrig. Jeg er opptatt av ungdommen og det de holder på meg. Jeg stiller spørsmål. Mange spørsmål. Dumme spørsmål. Jeg kan ikke unngå å lese ansiktsuttrykkene deres (oppgittheten, skjelingen, missbilligelsen), eller lese tankene deres (dæ... korr dom ho e!). Og, jeg hører jo sukkene. I deres dataverden er jeg en novise, og på bakgrunn av mine spørsmål er jeg dømt til å være "den teite". Ingen lysende utsikter for en ambasiøs lærerstudent.......
I skolen ønsker jeg å møte elevene på deres premisser. I deres dataverden. Men dette er ingen enkel geskjeft. Jeg skal vise aksept for deres datakultur. Men, jeg er jo på kollisjonskurs. Ikke for at jeg er kritisk, men jeg er jo så innmari "dum". Men det er jo faktisk slik at jeg også har verdifull kompetanse. Det ungdom tusker med hjemme har ikke alltid den helt store relevansen i forhold til en framtidig yrkeskarriere. Jeg stiller spørsmål til ungdommens oppfatning av viktig kompetanse. Ferdigheter innenfor spill, piratnedlastinger, bygging av en fancy pc og chatting er ikke alltid det den gjengse arbeidsgiver etterspør.
Vi skal ikke alltid tro at vi, som lærere, er de dumme og at elevene er de smarte. De som "kan noe" om IKT. Jeg vil heller si det slik at vi sitter på forskjellige kompetanser og har en noe ulik oppfatning om hva som er nyttig kunnskap. I danningen av ganglige mennesker er også mine kompetanser verdifulle og høyst nødvendige. Gjennom "hjemmestudiene" mine har jeg skjønt dette, men mine ungdommer hjemme forblir enn så lenge uvitende.
Utfordringen i skolen blir derfor; bygg bro, gi aksept (så kan det jo hende at man er så heldig å få litt av det samme tilbake...), og ikke minst; få ungdommen inn i refleksjonen over hva som er nyttig å kunne!
PC til alle - trasige greier?
Avisa Nordland publiserte 28.08.07 en artikkel om ledningskaoset som rår ved Bodø videregående skole, når samtlige elever har fått hver sin PC fra fylkeskommunen.
Jeg har full forståelse for frustrasjonen som knytter seg til at det fysiske miljøet ikke er tilstrekkelig utrustet for å ta imot alle disse PCene. Det kan virke noe korttenkt at det ikke er tatt høyde for dette i forkant av PC-drysset.
Men, er det dette som er det virkelige problemet? ikke vet jeg. Imidlertid sporer jeg en skjult agenda, for det er jo virkelig trist at et slikt løft bare får negativ omtale. Det negative fokuset har også vært framhevet i ANs lokal-TV. Jeg får et inntrykk av at PC-drysset bare er en stor plage for elever og lærere. Kan dette stemme? Er det bare trasig at samtlige elever nå har en unik mulighet til å utvikle sine digitale ferdigheter? Og hvem er det en plage for? Hvem er det egentlig som har definert denne plagen? Og hvorfor i alle dager degraderer læreren seg selv til å bli stikkontaktadministrator?
Se ANs artikkel: http://www.an.no/nyheter/article2956331.ece
Jeg har full forståelse for frustrasjonen som knytter seg til at det fysiske miljøet ikke er tilstrekkelig utrustet for å ta imot alle disse PCene. Det kan virke noe korttenkt at det ikke er tatt høyde for dette i forkant av PC-drysset.
Men, er det dette som er det virkelige problemet? ikke vet jeg. Imidlertid sporer jeg en skjult agenda, for det er jo virkelig trist at et slikt løft bare får negativ omtale. Det negative fokuset har også vært framhevet i ANs lokal-TV. Jeg får et inntrykk av at PC-drysset bare er en stor plage for elever og lærere. Kan dette stemme? Er det bare trasig at samtlige elever nå har en unik mulighet til å utvikle sine digitale ferdigheter? Og hvem er det en plage for? Hvem er det egentlig som har definert denne plagen? Og hvorfor i alle dager degraderer læreren seg selv til å bli stikkontaktadministrator?
Se ANs artikkel: http://www.an.no/nyheter/article2956331.ece
Abonner på:
Innlegg (Atom)